
ah, du vet når du er så sykt balansert. alt passer så jævlig, ingenting er stress, du lever, du lever, og drikker corona med lime selv om du skal på jobb neste dag. så hører du på musikk som minner deg om at du ikke vet en dritt om det som skjer, hvilke mennesker du skal treffe, hvilke steder du skal oppdage, og hvilke solnedganger du skal få med deg. ja, du vet når du sitter og planlegger alt du skal gjøre, men du vet egentlig at du ikke kommer til å gjennomføre det, og eegentlig vet du at du trenger ikke reise langt for å ha a blast. du trenger egentlig ikke så mye, bare bra folk. og jeg har ganske mange bra folk rundt meg, og vet at det garantert er mer bra folk jeg skal treffe. usj, nå ble jeg slike kvalmende positiv - men på en melankolsk måte, tror jeg, tankefull kanskje, men ganske forventningsfull.
litt glad. litt letta. ganske forventningsfull.
vi trenger ikke stresse. kanke vi heller studere skyene og ......snuse?