jeg vil også påpeke at noe av det fineste som finnes er å drikke seg full med bestevennEN (folk er feige) sin på bursdagen sin. det, og afrikanske instrumenter, anbefales meget som bursdagsfeiring. stin = fin. <3333
Soundtrack: Tokyo Police Club - Nature Of The Experiment
Soundtrack: Lars Horntveth - Kaleidoscopic
jeg har vært 15 meter unna samtlige medlemmer i PARAMORE, danset og sunget meg gjennom tidenes set-liste, og vært vitne til det mest fantastiske showet EVER. sceneshowet var så vanvittig gjennomført at selv den mest umusikalske sjel ville innse hva musikk er. jeg blir mongolid av å tenke på det. jeg elsker paramore. faen i helvette. en konsert var over på 30 sekunder, føltes det ut som. det var vært de tre timene i kulde og kø. jeg stod tross alt bak en småheit gutt med t-shorte fra årets Reeding-festival. svarte faen.............. JEG HAR DANSET MED HAYLEY WILLIAMS. DET VAR KONFETTI PÅ SLUTTEN DA DE AVSLUTTET MED MISERY BUSINESS. DE SPILTE NEVER LET THIS GO AKKUSTISK. DE HADDE ET HELT AKKUSTISK SET DA DE BARE JAMMET I EN FREAKIN´ SOFA PÅ SCENEN. quote Hayley; "so this is what we look like when we watch Dexter backstage....." nei fyttirakkern. fyfaen. dette er ubeskrivelig. og jeg ANBEFALER dere å reise på en konsert i the O2 før dere dør. FOR ET OMRÅDE! FOR ET BAND! FOR EN ENERGI! FOR EN SVETTLUKT! FOR ET BAND! FOR ET BAND! FOR ET BAND!
i dag så jeg Lost In Translation, og den minte meg om deg. da innså jeg at jeg ikke hadde tenkt på deg på lenge, så ble jeg litt kvalm. da tok jeg på meg de nye ringene jeg kjøpte i dag, og innså at jeg kanskje har et problem.... eller syndrom.... whatever. materialisme gjør meg lykkelig :(((( faen ass.
jeg liker å snakke med farmor i en time på telefon, jeg liker å høre på når hun forteller historier, jeg.. savner farmor. jeg forsøkte å forklare henne forskjellen på facebook og internett, men det ble vi raskt enige om at ikke gikk noen vei.




har innsett at de fleste innleggene mine her er ganske deprisive, og det kan kanskje virke som om jeg er en person som er på randen til å ta selvmord i den lille hybelen min. men det er jo egentlig ikke sant. jeg liker å høre på emosjonell musikk og tenke på rare, uforståelige ting, men det er egentlig ikke så ofte dette skjer. men når det skjer, så blogger jeg. dermed et ganske usystematisk oppdateringsystem og mindre positive innlegg. øø, ja. men nå er jeg ganske balansert. hører kent - blå jeans, og tenker at livet er ganske bra. jeg vet ikke om det er det at søstra mi reiser til afrika i dag, at den andre søstra mi reiser til slovenia i morgen, eller at jeg reiser til oslo i da.. okei rar setning. jeg vetke hva jeg skal fram til. jeg har skikkelig lyst til å skryte av faglærer studiet i levanger, altså! fyfaen så teit. jeg hater å gi folk creds. men det må jeg gjøre. for lærerne her er så utrolig dyktige, og jeg blir bare så vanvittig inspirert av å gå her. JA. siden vi har utøvende og teoretisk musikk hånd-i-hånd, så spiller samspillgruppene sanger i forhold til epokene vi holder på med i musikkhistorie. så i dag dere, så syngte jeg whisky-versjonen av _orginalen_ av hound dog. neineinei, ikke no jævla glatt elvis presley versjon, OHNO. uansett. ja. det er kult da. og i pedagogikk i dag, så gikk vi ned i fjæra og kastet stein i vannet og lagde musikk av det. musikkstudie, dere........ just sayin'........... det ANBEFALES. så har jeg fått meg venner. ENDELIG har jeg blitt en del av sære musikkstudenter. elsker når vi vorser først, så drar vi på Oskars (stamkunder på den puben, serru), og bare.. samler oss rundt et bord......... og alle bare....... " pokkers musikkstudenter"............. og vi bare... "HELL YEAH!", så drikker vi masse øl og drar på nach til solen stiger fram. og det mine venner, er ikke tull! jeg har blitt et nach-menneske! hvor fantastisk er ikke det? men noe sier meg. altså. jeg er aldri på nach på fauske. I WONDER WHY. jaja. topp stemning!!!!!!!!!!
dette er hvor jeg holder til on tha cyberspace.
jeg gjør det igjen. ser på at tiden løper ut vinduet.


tirsdag: full
She said "Dont wanna work, I wanna play and live my life like it was Sunday.
ah, du vet når du er så sykt balansert. alt passer så jævlig, ingenting er stress, du lever, du lever, og drikker corona med lime selv om du skal på jobb neste dag. så hører du på musikk som minner deg om at du ikke vet en dritt om det som skjer, hvilke mennesker du skal treffe, hvilke steder du skal oppdage, og hvilke solnedganger du skal få med deg. ja, du vet når du sitter og planlegger alt du skal gjøre, men du vet egentlig at du ikke kommer til å gjennomføre det, og eegentlig vet du at du trenger ikke reise langt for å ha a blast. du trenger egentlig ikke så mye, bare bra folk. og jeg har ganske mange bra folk rundt meg, og vet at det garantert er mer bra folk jeg skal treffe. usj, nå ble jeg slike kvalmende positiv - men på en melankolsk måte, tror jeg, tankefull kanskje, men ganske forventningsfull.
åh, har dere ikke vært i russland, så må dere reise til russland. hvertfall st.petersburg, byen hvor du får presset inn inntrykk på inntrykk raskere enn du klarer å uttale "det er vi som eig den frie våren". 
jeg holder pusten,