Kräm

jag vill ha din ryggrad här
fäst den i mig
jag är alltid tryggast när
du är en liten bit ifrån
en rörelse i ögonvrån

..men så nära får ingen gå.

Hallo

Da var Parken '09 vel overstått. Jeg har vondt i hele kroppen, HULL i den nye tightsen min, nye musikalske innslag i min vakre lille hjerne, og en rett og slett fantastisk helg å se tilbake til. Alt var bare.. bra. Genialt. Fantastisk. Jeg elsker dette. Høydepunkter? Kråkesølv, N.E.R.D., Manna, BigBang, Röyksopp, The Hives, Manic Street Preachers (som jeg overhodet ikke hadde noen forventninger til, men som viste seg å være fantastisk). Dessuten var det sabla mange bra band på scene 2 (altså ikkje hovudscenen, dakar), men, jeg fikk ikke med meg hvem som spilte hva lol. Bortsett fra Kråkesølv og Manna, dåe. Jeg dro en del på vandring alene, og er litt overrasket over at jeg fortsatt lever. Hvor kom alle disse menneskene fra? Og HVORDAN fikk jeg råd til så mange ØLBONGER? Det er FOR lett å bare.. "ei øl. enda ei øl. ja få ei øl. ei øl, ja."


Fredag var det pent vær, og vi drakk øl i solnedgang! ..men lørdag kunne vi bare gi opp å even try to look good. D:


N.E.R.D. var sånn.. "JUMP, JUMP", og det funka som bare pokker. Du vet når du føler sånn at alt bare er komplett, og at du ikke trenger noenting annet i hele verden? Du har det rett og slett braa? Slik følte jeg det da. Og under Röyksopp, desidert en opplevelse jeg kan leve på lenge. Samme med BigBang, haha, det regna som faaanden da de spilte. Men likevel syngte vi til ajlle sangene, og stemningen var absolutt på topp.

Og, ja: fordeler med å være 160 cm "høy":
1. Det er lett som en lek å snike seg fram til scenen under festivaler.
2. -- se nr. 1

Rolig

Okei, så da kommer jeg meg mest sannsynligvis avgårde til Oslo med eit flygande fly 10:40 tirsdagsmorgen. Ombooking er en fin ting. Ellers evakuerte jeg og familien min fra dalen vår i går natt. Siden de driver å sprenger ned fjell (uhm) og de dermed sperrer veien ut til sivilisasjon, ble vi ikke lovet å slippe gjennom på morningen. Så da måtte vi bare kjøre ned i natt. Det passet liksom ikke helt å være innesperret i dalen når mamma&stepappa skulle med et fly til sydenland og Linur skulle tilbake til Haugiz. Så, ja - vi evakuerte lol.







I dag har jeg og Martur og Bruno vært i Bodø og kjøpt Parkenklær, Parkenstøvler, fikset Parkenarmbånd, og ellers fått unnagjort litt generell råning. Nå sitter jeg i Sulis, lytter til Billy Talent, og venter på at Elisabeth skal komme og pick meh up. Da skal vi på Coopen og handle food, og så skal vi mekke taco sammen med andre mennesker. I'm lookin' forward to it, dette er faktisk NEST siste kveld i Sulitjelma, siden helga blir tilbrunget i Bodø. Gjør meg egentlig ingenting.





Apropos Billy Talent; jeg trodde kanskje denne forelskelsen skulle gi seg, BUTNOO. Jeg kan faktisk ikke lytte til Paramore (omg), fordi jeg goez like "what hvor er ropingen". Så. Ja. Addicted, hva litt, ja, jeg tror det.

I`m insane, it`s your fault

Jeg har INGENTING på stell. INGENTING.
..absolutt INGENTING.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Plutselig innså jeg at jeg skal flytte, og at alt skulle krasje med denne "plutselige" hendelsen. I tillegg har jeg STYGGE følelser for enkelt(e) menneske(r), som egentlig er gode, men som akkurat i dette tidsrommet rett og slett blir mindre gode. Lol.

Nedenfor har jeg illustrert innsiden av hodet mitt. Nå skal jeg gå og dø (sove, dog jeg helt sikkert drømmer at jeg dør............) litt.

Er det dette som kalles.. stress?

Forgive me father, why should'ya bother

Jeg er endelig lykkelig, eller overlykkelig, eier av alle tre albumene til Billy Talent. Fy fela, nesten så det skulle vært begrenset med hvor gode tekster et band faktisk får lov til å skrive. So anyway, jeg fikk disse albumene i postkassa mi på fredag, og siden mursteinen min har gått inn i en evig dvale hadde jeg altså ikke anledning til å overføre disse til my beloved iPod. Problemstillingen da var det at lørdagen skulle vi på familietur til Sverige, og jeg så ikke helt for meg hvordan det å sitte i en bil i søttiåttetusentimer uten å få greie på historien til Billy Talent ville ende. Løsningen på denne problemstillingen ble altså.. kremt, vel, vet ikke om dere husker disse såkalte "discman'"? Anyroad, det har jeg aktivt brukt. Hele helga. Jeg ble litt flau. Men uansett, jeg er hervet forelsket. I et band. MY LOVELIFE IS AMAZING.









(Trykk på bildet for å høre første sporet på det første albumet deres. JUST DO IT.)

Jimmy spiser verden

Kill.

Funny how I'm nervous still.
I've always been the easy kill, I guess I'll always be.

Oh god, please don't tell me this has been in vain
I need answers for all of the waiting I've done means
You kill me, you've got some nerve, but can't face your mistakes
I know what I should do but I just can't turn away

Tell me, just what has it ever meant?

I can't help it baby, this is who I am
Sorry, but I can't just go turn off how I feel
You kill me, you build me up, but just to watch me break
I know what I should do but I just can't walk away



Lol, jeg har ikke hørt denne sangen på flere år, så, plutselig skulle den bare dukke opp og rive opp minner fra fortiden. Okei, hørtes meget dramatisk opp. Neida. Joda. Neida. Men teksten treffer like bra nå som den gjorde da. Håper dere avser noen minutter til å lytte til den.

heeeheeey,heeheeeey. :<

Selvfølgelig

Edward Cullen: That's what you dream about? Being a monster?
Isabella Swan: I dream about being with you forever.

Når man ser Twilight er man nødt til å bli emosjonell og komme i et "oh-my-god-that's-sooo-cute" humør.

Så nå skal jeg se Twilight.
På gjenhør.

I never had the nerve to ask, has my moment come and passed?

Jag nöjer mig med tystnad

Så, endelig, ennnndeeeeliiiiiiggggg er tydligvis ferietidene på jobb over, og jeg går tilbake til å jobbe tre timer, sånn, fire dager i uka. Og det gjør meg absolutt ingenting. Jeg er så forbanna leiii, og skuldrene og korsryggen dør sakte men sikkert ut. Lol, jeg er bare what, atten år, og likevel har jeg noen ganger så vondt i skuldrene at jeg må felle en liten tåre. MEN EG KLAGAR IKKJE. Dog gruer jeg meg til Amfi har nattåpent på torsdag. Pokker.

Dagene ruller over skjermen mens jeg befinner meg tilbake i dalen min. Etter en hel sommer på Fauske har jeg blitt ganske så emo, og det å endelig kunne få være sammen med Ruby og mamma hver dag er meget fantastisk. I tillegg kan jeg endelig dra på nattvandring (just like old days) når jeg ikke har bedre å gjøre, og begynne å få bittelitt kontroll over ting før jeg flytter. Ah, ja, som faktisk bare er fjorten dager til akkurat nuh. Før jeg flytter har jeg en del ting jeg må få unnagjort, da;

1. Betale en regning jeg har liggende på jobb. Uhm.
2. Dra på Parkenfestivalen.................................................................... : D

Tror jeg overlever dette, altså.
Givende innlegg. ilu

PS: Som tidligere nevnt pleier jeg sånn ca. aldri å fullføre noe. En film blir som regel for langtekkelig og ikke verdt å avse tid til å fullføre, MEN, lately har jeg faktisk sett hele FIRE filmer. Dette innså jeg da jeg gikk tur med Ruby og lyttet til Motion City Soundtrack, and I was like: ":oooooooooo OMG, jeg har totally sett fire filmer", så følte jeg meg litt rar. Vet ikke helt om alle disse filmene kan kategoriseres som filmer (EHEMMMBEATE), men disse er altså de jeg har sett: High School Musical, Lizzie McGuire - The Movie, Billy Elliot og Le fabuleux destin d'Amélie Poulain. Jeg vil gjerne forsvare megselv med å understreke at de to sistnevnte filmene eier jeg faktisk (!) på DVD, men at de tilfeldigvis dukket opp på televisjonen på et perfekt tidspunkt. De to førstnevnte.....vel, jeg lik--HEIHEIHEI, vent senga ropte på meg

POKKER

Så gjorde jeg det igjen - drømte at jeg døde. MEN HEY, dere døde også. Det var nemlig jordas undergang, hele verden bare raste sammen, det var flom, og vi (jeg og dere) måtte svømme for å overleve. Noe vi ikke gjorde, siden alle bygningene bare raste over oss.

Nå skal jeg sove igjen.
GOD natt.

PS: Det komiske er at mens jeg prøver å tiltrekke meg oppmerksomhet fra mamma ved å fortelle disse FANTASTISKE drømmene mine, får storesøsteren min mer oppmerksomhet. Fordi hun drømte at hun hadde to kviser på haken, og den ene var større enn den andre.

PPS: Herregud, si "ØLBONGARRR" høyt for deg selv. Med skikkelig "ARRR" på slutten. ØLBONGARRRR. Hahaha. Ordet har så absolutt underholdt meg i hele dag. "Eg vil kjøpe ølbongarrrrrrr". :D Selger du ølbongar til meg, skal eg så absolutt kjøpe det. Arrrrr.

Grrr. G'niteythennn.
..ølbongarrr

Surrender yourself to me

Kjære Benjamin Kowalewicz.

I dag er det pent vær ute, og jeg antar at Billy Talent ikke har så mye å gjøre, sånn, bortsett fra å spille litt her og litt der. Dermed har jeg et lite spørsmål;

- Kunne du og resten av bandet komme en snartur til Fauske i dag?

På den måten kan du overføre litt musikalsk intelligens til meg, deretter kan dere spille noen låter, og etterpå kan vi rote. Hvis du vil, selvsagt.

Håper på positivt svar.
MVH: egeh.




Back to reality! Såeeee... nå stikker jeg på jobb.
Later!

Pene tanker

Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ser The Notebook når jeg vet jeg gråter like mye hver gang den ruller over skjermen, men pokker. Når den mannlige hovedpersonen er så ufattelig vakker, HVA annet kan man gjøre enn å sitte å stirre. Det er rett og slett en pen film. Ah, fell en liten tåre, venner.

Det er faktisk kullsvart (uhm) ute nå. Jeg trodde sommerkvelder var varme, lyse kvelder hvor en kunne dra på vandring all night long, men den gang ei. Jeg har kun opplevd sommeren fra innsiden av et kjøpesenter. Kanskje er det fordi sommeren har blåst forbi i en ufattelig rask bris, vi er jo faktisk i august nå. Så jeg vet ikke helt om en kan betegne det som sommer enda. Det at jeg har fått vært hele to kvelder på rad hjemme i bygda mi er en.. vel, en lettelse, og jeg puster liksom. Det er så fint. Å bare være her. Å ikke gjøre noenting. Det er en ufattelig vending at Natalie har flyttet, og det at mitt andre hjem dermed er ikke-eksisterende. Dog trives jeg alltid hjemme. Tidligere i dag satt mamma og overtalte meg om å lese litteratur av Knut Hamsun. Dette av den enkle grunn at hun selv hadde lest alt av ham da hun var ung og fortsatt likte å lese, men som hun så pent forklarte det ble hun rett og slett lei av å lese tung litteratur etter å ha vært gravd ned i endeløse bøker under utdanningen. Så nå sverger hun altså til ukeblader. Bortsett fra når hun er i syden, sa hun. Da kan hun lese bøker. Jeg elsker mamman min. Og nei, jeg vet ikke hvorfor jeg skrev dette. Jeg håper ikke jeg blir lei av å lese bøker, selv om jeg egentlig ikke leser bøker. Det er jo fint å kunne ha muligheten, sånn ..hvis jeg plutselig skulle få lyst en dag, at jeg faktisk kan fullføre en bok. Nei, hvem prøver jeg å lure. Jeg fullfører da aldri noe. Pokker. Ah, nå kom jeg på at jeg faktisk kjøpte en bok tidligere i sommer! "Da mennesket skapte verden", om jeg ikke tar riktig feil - om hvordan ..vel, tittelen forklarer vel det meste. Jeg skal lese den boken. Det skal jeg.

Rockettothesky

Herregud, jeg har hatt fri fra skobutikken min i mindre enn 48 timer, og jeg har allerede rukket å bli solbrent på nesen. Lol, vel. Det er vel et positivt tegn.

Jeg føler at jeg må gå, eller røre på meg, hele tiden. Så da jeg øynene mine slo seg opp rundt 10 i morges, skyllet jeg trynet og fikk på meg linsene, og gikk tur sammen med Ruby og iPoden til Line (som inneholder overraskende bra musikk, hva skjer). Da jeg kom hjem igjen spiste jeg frokost og hørte på Fleet Foxes, og etter å ha hørt gjennom hele albumet deres (kjærleik) gikk jeg, Line og Ruby fjelltur. Sånn, virkelig fjelltur! Fra Furulund til Furuhaugen, dersom dette sier noen noe. Uhm, det er langt hvertfall. Vi gikk vel i bortimot tre timer. Jesus så slitne vi var, til og med Ruby ble sliten. SÅE. Det er en fordel-fordel med å være i Sulis; det er så lite å gjøre at det å forbrenne kalorier blir omgjort til et underholdende tidsfordriv. Som om det er en negativ ting, hah. Nå skal jeg rydde litt på rommet, og etter det stikker jeg vel ut og går tur, antar jeg. I dag er det akkurat 20 dager til jeg tar fly til Gjøvik, you guuuuuys. Jeg gleder meg enormt, fiiifanden. Lalalala.