nitten

morn! i dag er det nitten år siden jeg ble født. drøyt. hello, hvis du har en nitten år gammel tv er det helt sykt gammelt. nå er jeg ei nitten år gammel jente og livet har (i følge andre) akkurat begynt. men jeg vil påstå at jeg har opplevd masse gjennom disse nitten år. sinnsykt masse. men når jeg ser meg tilbake, så tror jeg egentlig at jeg har ledd ca. hver dag gjennom disse årene, og hadd et over gjennomsnittlig underholdende liv. selv om jeg har bodd isolert i en liten dal sammen med 500 andre mennesker, så er jeg veldig fornøyd med livet. jarra. selvfølgelig er det en del ting jeg angrer på, svinger som ble for knapp og veier med dårlig føre - men det som ikke dreper deg gjør det jo bare sterkere. RIGHT?! så gratulerer til meg. jippi. og siden dette er min blogg, så tillater jeg meg selv å komme med en kraftig klisjè (jaa, jeg vet det er ekkelt og teit, men dog..);

jeg tror jeg har de beste vennene. sånn, ever. og jeg tror også jeg har hatt den trivligste bursdagsfeiringen - ever. altså, jeg var så sabla fyllsjuk etter lørdagens ubalanserte natt, og var i en svimete tilværelse hele søndag. familiemiddag med hele slekta + en kalkun var dessverre ikke det som fristet mest. jeg hadde det veldig fint med å ligge langflat på gulvet og angre på hendelser og uttalelser fra nattens vandring. MEN, jeg ankom familiemiddagen, og etter 3 minutter i samme rom som mine gale onkler og tanter og søskenbarn og besteforeldre, så var utrolig nok formen på topp. jeg hadde det helt utrolig koz med å bare være tilstede, og toppen av kransekaka ble da kassegitaren ble bringt fram og allsangfaktoren var på topp. fysøren. så jeg droppet det vinglasset som hadde forfulgt meg på et mystisk vis hele kvelden, selv om det var fullstendig klar over at jeg faktisk ikke kom til å innta det. jeg blandet meg heller et par drammer, vettu! jarra. så passerte klokken 00:00, jeg ble nitten, og dro på bygdefest på samfunnshuset hvor det lokale bandet Intermezzo fixet stemning på 1-2-3. og der var de. mine venner. vennene mine! og jeg elsket det. etter festen hadde jeg og min kjære søster en særdeles underholdende tur ned ei UR (selvfølgelig i støvletter og penkjoler og en halv meter med snø og is). deretter lokket sengen noe forferdelig, så nattmaten ble droppet. i dag drikker vi kaffe (nei cola) og spiser kake. og snart kommer vennene mine til meg. så skal vi sitte. og snakke. og le. og koze. og spise. og være sammen.

jeg avslutter innlegget med å påpeke at jeg hadde 91 nye notifications på fjesboka da jeg logget inn i dag. jeg savner mine venner på folkehøgskolen! ah, det er fantastisk at folk faktisk husker meg. jeg er her. dere er her. nei, nå blir jeg for dyp. koz dere på dagen min 'a :---P

jeg ligger på badgulvet mens jeg venter på skyss til BYEN.

the city freeze for i just realized i don't like you. me and my girl are going out for some air, and i will do my best just to get under her dress, and catch you out if i can on the other side of my sofa. oh, won't you come on over at the side of my sofa.// the kooks - sofa song

xmaz

dette er første julen jeg verdsetter å få håndduker, dusjsåpe og dynetrekk i julegave. jeg er også urovekkende tilfreds med å være sammen med familien min 24/7, og har enda ikke drukket en dråpe alkohol. nei, ikke én dråpe, og jeg har heller ikke vært ute på den eneste uteplassen (!) vi har i denne taperbyen og vært overfladisk hyggelig mot bekjente som jeg egentlig ikke ønsker å være bekjent med. hurra for brudd mot tradisjoner!, selv om jeg skal ut i morgen, dåe..

det jeg derimot har brukt tid på, er å høre på the kooks og the wombats og drømme meg vekk. jeg drømmer om england. jeg drømmer om en framtid i england. jeg drømmer om å leve studentlivet mitt i england. jeg drømmer om å være musiker i england. jeg drømmer om han der fine britiske mannen som jeg dessverre ikke har funnet enda.

jeg vet du er der ute en plass.
og, jeg lover dere et sinnsykt bra blogginnlegg den dagen jeg finner han.

// happy x-maz, her er min julegave til dere (anbefaler dere å lese teksten i begynnelsen):

okei, særiøst

sårri, men jeg har så mange følelser og det er vanskelig å få dem ned.
i bloggen. eh. åh. utilpass! faen da.

ta tankan fra mæ

snart

jeg gleder meg til å drikke hvitvin mens vi hører på vår musikk og snakker om egentlig ingenting fordi vi snakker så masse og så mye usaklig på samme tid. jeg gleder meg til å løpe og danse rundt middagsbordet og riste på håret og ta hendene mot taket mens vi hører på paramore. jeg gleder meg til å overfalle mine kjære i ren kjærlighetsrus fordi jeg blir så ufattelig glad når jeg er sammen med dem. jeg gleder meg til å lage grimaser og rare lyder og at dette fungerer som en meget bra kommunikasjon oss i mellom. jeg gleder meg til å se på rare og usaklige dokumentarer og musikkvideoer og filmer og bilder fra google bare for å le høythøythøyt og ha dype dog usaklige diskusjoner. jeg gleder meg til å dra på vandring rundt i dalen vår mens det er mørkt ute og vi fryser men vi er likevel varme fordi vi ler så masse og fordi vi føler den fantastiske auraen av vårt fabelaktive sammensurium. fyfaen jeg savner dere, venner, jeg savner dere og alt vi gjør sammen. nå er det ikke lenge igjen.

black-eyed

I was never faithful
And I was never one to trust
Borderlining schizo
And guaranteed to cause a fuss
I was never loyal
Except to my own pleasure zone
I'm forever black-eyed
A product of a broken home

☁

I was never faithful
And I was never one to trust
Borderline bipolar
Forever biting on your nuts
I was never grateful
That's why I spend my days alone
I'm forever black-eyed
A product of a broken home
Black-eyed

rett tidspunkt

jeg har skrevet ønskeliste, men syns det blir ukult å legge den ut her. eller, jeg kan røpe såppass at den inneholder blant annet kaleidoskop og melodika og ulllester, men whatever. det jeg skulle si at jeg ønsker meg EN ting mest i år. (hvertfall akkurat nå. hvorfor blir jeg alltid emosjonell på denne tiden av døgnet. jeg må slutte å blogge på rare tidspunkt) ..og den ENE tingen er albumet FUTURES av JIMMY EAT WORLD. fordi det albumet har jeg alltid elsket og jeg har så sinnsykt mange minner og blir skikkelig emosjonell når jeg hører på det nesten litt kvalm fordi det minner meg om en periode i livet mitt som var, vel, nogenlunde anderledes, ikke vet jeg, men jeg er lei av å bruke spotify og vil gjerne ha det på min lilla iPod så dersom noen føler for å øke livskvaliteten min betydelig så gjentar jeg FUTURES av JIMMY EAT WORLD under mitt juletre, takk

nattinatt

vi ska tebake te dæ

// manna - å gud
stundom har æ følt mæ helt aleina
som tankan går sæ bort å æ blir fjern
tøft nok å kunne hold sæ opp på beina
og alt æ sku ha gjort, æ hakke ærend

å gud, å gud, å gud
å gud, å gud, å gud

kan du hør mæ nu?
kan du se mæ nu?
ta mæ med dæ nu
gud, gud
la det skje

logos

koop island blues

kontrast

Å ha workshop sammen med en av de beste gospelsolistene i USA (Isaac Carree, som til vanlig synger sammen med Kirk Franklin) og organisten til Beyoncé, for å senere opptre sammen med dem og det nest beste gospelkoret i Europa (Safari) gir et ganske så stort energisjokk. Jeg er hyper som aldri før. Ah, pokker altså. Har noen av dere mulighet til å komme til Gjøvik til 19:30 i kveld; gjør det. Dette blir fantastisk. Jeg har aldri hatt noen ..uhm, vel, jeg har aldri hørt noe særlig på gospelmusikk tidligere, men etter å ha valgt gospelkor som valgfag er jeg frelst (ehe). Endelig en sjanger hvor man kan ropesynge uten at noen setter the evil eyes i deg, og du kan danse så mye du bare orker mens du synger. Glooooriouuuus! Nei, nå ble jeg gira. Det eneste negative er at jeg har sangtime i morgen, og kjenner jeg meg selv rett så er det vel ganske så lite stemme igjen etter konserten i kveld. JAJA. Så dette var et meget positivt innlegg. Om gospelmusikk. NEI JEG VET IKKE HVA SOM SKJER MED MEG, men jeg er så sabla hyper for tiden, pokker altså. Nå skal jeg gå å synge, farvell ~

fyfaensatanHVAfaen

jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre
av meg jeg er HELT GAL dette tar
overhånd en drøm blir virkelighet
og jeg tror virkelig at mine emotilstander er over for alltid hvertfall
foreløbig fram til etter etter februar en
gang jeg tror jeg må ut og løpe
og hoppe og danse og høre på
billy talent hva hvorfor skal jeg høre på billy talent jeg vet ikke
mulig det har noe å gjøre med at jeg skal se dem live på sentrum scene i oslo ja du leste
riktig oslo ja oslo ja oslo oslo som i oslo
som er to timer unna hvor jeg bor
oslo som er den pulserende byen som
stadig vekk tar imot verdensomspennende
artister denne gangen har de
kapret billy talent fyfaenihelvette
billy talent skal til oslo. satan. jeg er så
fitteglad nå fyfaen det er ganske godt å
banne når jeg er så ufattelig glad, sorry mamma,
men jeg er overbegeistret og har ingen plasser
å gjøre av meg jeg tror aldri jeg har opplevd en slik
lykkerus før og vet ikke helt hvordan jeg skal takle det
sorry men jeg gleder meg til jeg
skal stå i et overfult lokale og hoppe og rope og
svette og rope litt mer satan og mest
sannsynlig felle noen tårer og omfavne personen
som står på siden av meg for å så hoppe og rope
og rope litt mer fyfaen det er så sinnsykt surrealistisk

"Stille dager i Mixing Part"

Erlend Loe ~

Må vi høre på denne germanske musikken?
Må og må.
Jeg synes vi hører den hver kveld.
Liker du den ikke?
Nja. Det er så mye lengsel i den. Det blir masete etter en stund.
Musikk handler generelt mye om lengsel.
All denne helvetes lengselen.
Det kan du si.
Hva er det folk lengter sånn etter?
De lengter vel bare etter vanlige ting som mennesker lengter etter.
Som hva?
Tja, kjærlighet, venner, familie.
Teater?
Nei, jeg tror ikke de lengter etter teater.
Men det tror jeg.
Ok.
Jeg tror at veldig ofte tror folk de lengter etter andre ting, så lengter de egentlig etter teater.
Javel?
Ja.
Du har på en måte laget deg en teori om at det mennesker egentlig lengter etter er teater?
Ja.
Ok.
De lengter etter å sitte i et mørkt rom sammen med andre og bli fortalt en historie av levende mennesker som får dem til å se på seg selv i et nytt lys.
Ok.
All denne musikken og yogaen og joggingen ... det er bare sprøyt.
Ja.
Det er teater de trenger.
Ok.

lengsel

jeg har så SINNSYKT hjemlengsel. trodde aldri denne dagen skulle komme, men jeg lengter faktisk hjem. det er litt dystert å tenke på at jeg ikke har vært hjemme på snart fire måneder.

jeg lengter etter mine kjære venner som sitter i nordlandius.
fyfela som jeg savner dere.
hadde dere bare visst.

jeg lengter
hjemmmmmmm,

og jeg lengter litt etter jul,
etter luktene, smakene, FARGENE (herlig), stemningene, samtalene, teveprogrammene.

det er vel nå en tar tiden til hjelp.
- så, kjære tid; passér litt raskere.
takk og adjø

never think

jeg tror ikke jeg har reist så mye med buss og tog før som jeg har gjort iløpet av den siste uka. jeg tror heller ikke jeg har fått så mange inntrykk presset inn bak øynene mine på så kort tid. turnéen gikk meget bra, dog det var mye venting. jeg har konkludert med at spesielt grimstad er en kjedelig by. whatever, en by som er totalt motsatt og pulserende døgnet rundt er selvfølgelig ..ozlo. det er helt fantastisk å kjøpe dagskort for å så sette seg på trikken og se på mennesker. det er også fantastisk å høre på balkansamblet og drikke rødvin med fyr i peisen sammen med fine mennesker. det er også fantastisk å gå seg vill i oslo, for å så komme over søte, små butikker som man egentlig ikke forventet i hele det store. det er fantastisk å drikke kaffe på bare jazz og studere alle de pene menneskene som kommer og går. det er mye som er fantastisk (tydeligvis). det er utrolig fantastisk og komme hjem til mitt kjære rom i gjøvik. siden jeg fikk kuldesjokk med en gang jeg tråkket over dørstokken, har jeg fyrt opp stearinlys mens jeg venter på at ovnen fra 30-tallet som henger under vinduene som trekker kaldluft fra vinterlandet på utsiden skal spre litt varme.

det er skikkelig søndag. det er godt å være hjemme.

goin' on tour

heihå,

i morgen reiser vi på skoleturné rundt om på sør/øst-landet. jeg grugleder meg, og ser fram til masse rigging, masse stress, masse mennesker, masse synging, masse latter, masse musikk og mange nye minner.

når turnéen er ferdig på torsdag, skal jeg bo hos sunniva i oslo til mandag. tror nok det gjør seg med ei frihelg etter alt stresset som har vært de siste ukene.

btw, så har mamma, stepappa og stesøster vært hos meg i helga. det var ufattelig godt. vi tok avskjedskaffe på kafé kafka. det var kos, og litt leit. godt at jeg har nok å holde på med i forhold til turnéen, akk. så, ja, ta kontakt dersom du befinner deg i drammen, tønsberg, grimstad, kristiansand... whatever, kom å se på dersom du har mulighet. ilu

you overlooked the heart in me

// her space holiday - the young machines

æ sku ønska at du ikke ropte

// kråkesølv - trådnøsting

hei kompis

Lover, ca. 70% av elevene på skolen er syke, og vi skal på turné rundt om på sørlandet i neste uke. Personlig har jeg fucka hele øre, -nese, -halssystemet, og sliter meget med å takle hele vokalspekteret med stemmen min. Det suger, da vokalgruppen er halvert, gospelkoret blir overlatt til heshetropestemmen, og akkustisk-låter kanskje ville hørt best ut med ..kun gitar. Latterlig.

men sånn, bortsett fra det, er livet ganske fint.
eller, veldig fint, egentlig.

..og nå kan du høre på denne sangen: Incubus - Anna Molly

direction direction

// interpol - direction

caught in the symmetry of your mind

Mew - Symmetry

jeg liker følelsen av å være balansert. alt passer.
klikkkkk (utropsteikn)

jeg liker at jeg er bosatt i en random by, men at jeg ikke aner noenting om byen.
vi bor i en boble. vi aner ingenting.

jeg liker at jeg kan se ting fra perspektiv her

jeg liker å se på at taperne forblir tapere,
og at de mest sannsynlig alltid kommer til å være det

jeg liker at jeg ikke har noen penger. nei, det gjør jeg ikke.
jo litt. nei. hæ

jeg liker at jeg ikke bryr meg

and I'm too young to care

// muse - blackout

noen ganger arrangerer vi nocturne i peisestua.
da lytter vi til fin musikk fine mennesker har med seg.

OKGO

Om dere ikke har hørt noe på det britiske bandet Placebo tidligere, foreslår jeg at du avser noen minutter til å bli bedre kjent med dem. Jeg har alltid hatt et lite øye til dem, de har liksom vært som den fjortissforelskelsen du aldri kom helt over. Startet med "Every You Every Me", og har fra det stadiet kommet og gått som en liten virvelvind. Tekstene deres er fantastiske, hvertfall syns jeg det. Lett å kjenne seg igjen i. Kjøpte det nyeste albumet deres "Battle For The Sun" på lørdag, hvor det var inkludert en DVD som viste hvordan de jobbet med sporene i studio. Digger'e! Ja, dette er jammen gutta som er dype, emosjonelle og flinke. Hurra for det! Så værsegod; I give you Placebo. Mens dere ser litt på dem (jeg lever i håpet, hvertfall, men virkelig, check 'em out, jeg er ivrig etter kommentarer og diskusjoner også, hurrahurrahurra), så skal jeg ut og jogge langs Mjøsa sammen med Torunn. Romkameraten min har reist hjem for helgen, det er skikkelig rart. Har slik en "wooow, alene hjemme, hva gjør jeg nå" følelse. Rart, men godt. Det er nemlig frihelg til helgen, hvor det også er fjorårstreff.. akk, kaotiske tilstander med fremmede folk. Har vi ikke hatt nok av det allerede? Neida. Men jeg må liksom være her uansett, fordi jeg IKKE HAR PENGER nok til å komme meg vekk. Jaja, jeg kan jo sove. Og dra på CC-senteret for å se om han der fine fyrn er på jobb. OK, Placebo ☟

...but I'm addicted

Soundtrack: Muse - Time is running out (Live from Wembley Stadion)

Så mens vi erger oss skrekkelig mye over at vi ikke tilbrakte søndagen sammen med Muse i Spektrum, lytter vi heller til dem sammen med Mac og Headset. Lol, som om det liksom kan måle seg med.. jaja, whatever. Muse – HAARP ; Spotify er en god kamerat.
Vi så denne livekonserten på storskjerm i peisestua forrige uke, and I was like... heisann, Muse. Hva med å berette hvordan dere ble så musikalsk intellektuelle. Jeg er forelsket. Og det svir at dette fabelaktive bandet var to timer unna meg på søndag. Et par stykker fra skola som var der, mente at dette var den desidert beste konsertopplevelsen de har vært med på. Kjenner ikke dere også at det svir litt?

the great salt lake

koz. sitte under pledd rundt bål på sene kvelder. gitar. røyk i øynene. latter. sparkle. ligge på madrasser i gymsalen og se zombiefilmer. klemmer. hyperaktivitet. jamme. lytte. blikkontakt. frysninger. turer blant høstfarger. tankespinn.

mmm. vi har hatt besøk av afrikanere, via et utviklingsprosjekt med fokus på musikk som heter haba na haba. jeg synes det er så ufattelig inspirerende at en gjeng med barn og ungdom fra slummen i kenya faktisk har bedre livsglede enn ..oss. heia norge. neimenaltså, livet på viken er fortsatt fint. mer enn fint, det er perfekt. men jeg gleder meg masse til å komme hjem til mine kjære venner. og tvillingene, herrefred tvillingene. og ruby. og chubby. og mamma. og pappa. og rommet mitt! og cd'ene mine! de skal så reise sammen med meg sørover etter jul, jeg lover. ogja, btw. jeg er meget balansert for tiden. ganske ..hm, glad. ja, tilfreds er ordet jeg leter etter. tilfreds. det kribler litt i fotene, lissom. nei, slutt, jeg tuller, kniz, ah. hater at alle innleggene mine alltid tar slik en usaklig vending. jeje. dere leser det likevel, så whatever. ilu.

meet me on the equinox

ironisk nok forsov jeg meg til to timer i går, og i dag når jeg står opp for å ha èn time 08:00, har læreren forsovet seg. karma, whatever.

Tänk om jag har fel

Soundtrack: Kent - Celsius

omg, har totally glemt å vise dere hvordan det ser ut her jeg bor. gidder ikke rydde, har det travelt, middag snart, stress. så slik er utsikten fra rommet mitt, senga mi, og hylla mi. det er en pult under hylla og et skap ved siden. så bor jeg sammen med ei fra drammen, men føler det unødvendig å vise hennes seng. oki! tattaaaa:

You don't deserve a point of view

IF THE ONLY THING YOU SEE IS YOU

Penny for your thoughts but a dollar for your insight

Soundtrack: Fall Out Boy - Don't you know who I think I am?

Uhm. Så det er altså på denne tiden av døgnet jeg er kreativ. Jeg fikk plutselig lyst til å klippe meg. Like, drastisk klippe meg. Så tenker jeg at siden håret mitt uansett er a freakin' mess så er det vel bare å faktisk gjennomføre det. Men så tenker jeg at det er fint jeg ikke har penger nok til å ta en tur til frisøren. Jeg suger til å leve i nuet. Haha. Nåvel, nå kan jeg jo fortelle hva jeg har gjort i dag. Liksom, bare for å fylle dette innlegget litt slik at ikke alle innleggene blir like korte. Allright, i dag har jeg ligget på sofaen sammen med mr. mac og gjort pent lite. Etter at vi hadde gjort pent lite sammen, dro jeg som tidligere nevnt på høgskolen til min kjære storesøster. Planen var egentlig å ta med mine bøker og notater så jeg kunne lære meg litt hørelære (dét trengs!), men siden det var regnorkan ute valgte jeg å ikke utsette tøynettet mitt for oversvømmelse. Så jeg hjalp heller søster med oppgaven hun har til fredag. La meg bare understreke at hun studerer for å bli sykepleier, så hvor mye jeg egentlig var til hjelp lar vi ligge under en stol. Etter denne givende stunden dro vi hjem og spiste pizza (atter en dag), og så på Family Guy. Da lo vi høyt. Deretter så vi på Simpsons, og jammen lo vi ikke høyt da óg. Senere dro vi på Røde Kors. Det var.. vel, jeg vet ikke. Den tanken som egentlig gjennomsyret meg hele tiden var "KOFFØR kajnn ikke æ førstehjælp". For, jeg kan rett og slett ikke førstehjelp. Hadde en person falt om foran meg hadde jeg mest sannsynlig bare stirret på den, sagt "uhm..", før jeg hadde gått over i panikk-modus og ringt etter ambulanse. Det svir litt inni meg når jeg skriver det, men det er jo fakta. Så, målet for året er å lære meg førstehjelp. Bare litt grunnleggende, whatever, så jeg faktisk har en mulighet til å hjelpe dersom noe skulle skje. For noe vil jo skje. Jeg nekter å tro at jeg kan leve et helt liv uten å yte førstehjelp. Dog jeg allerede har levd i nitten år uten å vært borti et tilfelle hvor jeg har måttet kunne det. NeiNÅ ble det jammen mye snakk om førstehjelp, altså! SÅ, etter Røde Kors dro vi innom Rimi og handlet usunne ting, gikk tilbake til leiligheta og så på televisjon.

Jeg synes det er fint med ferie. Men ah, jeg ble litt flau over at jeg ikke kan førstehjelp. KAN DU FØRSTEHJELP?

Living life inside a dream

Soundtrack: Paramore - Decoy

God morgen, jeg skulle bare berette for dere at jeg har farget håret mørkt. Igjen. Og jeg har en fantastisk dårlig hårdag i dag. Hade.

Neivent, jeg kan fortelle enda en ting. Skulle egentlig se Paramore live i november, men det viser seg at det blir for dyrt. Livet mitt har med andre ord gått i oppløsning. Kjempefint. Jeg drar dermed på Kings of Convenience i Oslo sammen med herlige Viken-mennesker. Billigere, mindre stress.. dog ikke Parrrramore. Men det går bra. Det går bra. Det går bra! Det går veldig bra å tenke på at Billy Talent også spiller i Europa atm. KJEMPEFINT. JEG ELSKER Å IKKE HA PENGER. Fint å bruke bloggen som et sted hvor jeg kan muntre opp meg selv. Nå skal jeg prøve å finne høgskolen i Haugesund. Lol. Hade.

I've got a tight grip on reality

Soundtrack: Paramore - The Only Exception

Endelig kom de nyinnkjøpte regnklærne til nytte. Heldigvis, for regnklær er egentlig ikke noe jeg roper hurra for å bruke penger på. Det regner kattunger ute. Eller, er vel ikke akkurat som om de faller ned fra himlen - mer som de blir kastet sidelengs. Så dette er altså Haugesund på sitt beste. Regn, regn, regn. Fantastisk. Vel, den eneste kuren som faktisk kurerer en litt uggen dagen-derpå-kropp hos Hege er frisk luft. Så da var det intet annet å gjøre enn å få på seg regnklærne, plassere iPoden på innerlomma og vandre ute. Jeg bare gikk. Har vel ingen fast rute å gå i en by jeg bare har vært i én gang tidligere, så det ble litt forvirret surring rundt i byen. Men den gjorde jobben sin, den friske luften og regnværet, og formen ble bedre.
Ah, ja. En annen ting som gjorde formen bedre var en uuuutrolig kjekk PeppesPizza-mann som leverte pizza til oss tidligere i dag.
Whoever you are - you made my day.

Her heart is made of bubble gum

Soundtrack: M83 - Graveyard Girl

Etter å ha vært i kjørt hjem til Viken etter en firedagers fjelltur i Oppdal, satte jeg meg på bussen fra Gjøvik til Oslo. På Oslo S forsøkte noen av mine medelever febrilsk å forklare meg vegen til Bussterminalen. Etter å ha forklart ruten ca. 17 ganger lot de meg gå, og med sekken på ryggen og nettet i handa menget jeg meg raskt med de andre menneskene som sikkert var like forvirret som meg. Hvilken yrende maurtue.

Mens jeg passerte uteliggerne og tiggerne tenkte jeg på mange av de samtalene vi har hatt på Viken, om at mennesker har samme verdi uansett hvordan de ser ut og hvilken bakgrunn de har. At en skal hilse på en uteligger på Oslo S som om det var kongen. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville klart det. Rett og slett fordi jeg var dritredd, og høvelig småsprang hele vegen til bussen. Noe som igjen gir meg dårlig samvittighet, at jeg hele tiden så for meg scenen hvor en av tiggerne, som helt sikkert er trivelige mennesker uten intensjoner om følgende, plutselig skulle dra fram ei sprøyte, gå amok og smitte meg med både aids og.. andre ting, mens jeg bare "aaaaahhhhhhhjeeeeegdøøørrrrrr".

Så nå sitter jeg i Haugesund.
Dog, det er faktisk uteliggere her og. De tar liksom aldri høstferie, de.

Diamond on a landmine

Selv om jeg tok kveld ca. 03:30 i går, så måtte jeg jammen opp til frokost 10:00 i dag. Kun fordi jeg har kjøkkentjeneste, og altså måtte ta oppvasken og rydde i matsalen. Akk, hvilken forfriskende start på dagen. Det var et fåtall som stod opp til frokost. Det vil si; de som stod opp var dem som skulle i Gudstjeneste, resten av befolkningen zover.

Så nå sitter jeg bare å hører på Billy Talent, dog det bare er en time til jeg må stikke til kjøkkenet og forberede middag. Uhm.

I går hadde Skogheim A (et av internatene) arrangert elevkveld - FIGHTNIGHT VIKEN '09 - noe som var meget vellykket. Jeg bor forøvrig på Skogheim B. Jeg har litt vondt i halsen i dag. Nå spiser jeg Ritz-kjeks.

Hvilket sykt interesant innlegg. Dette har potensiale til å bli en lllllame søndag. Eller vent!, tror kanskje vi skulle på kino i dag. Okei kanskje den tar seg opp.

One day, you`ll get sick of saying that everything`s allright

Siden teknologien knytter oss nærmere enn hva vi tidligere har vært, er jeg fullstendig klar over at dere i nord (haha) har storm og elendig vær. Stakkars dere. Det er faktisk sommertendenser i Gjøvik, og dagene er fine når vi ligger i gresset sammen med mr. mac og lytter på jazz og planlegger Roskilde til neste år. Livet på Viken er fint. Selv om det var litt nedtur å stå opp 07:00 i dag for å ha én time hørelære. Det er litt kjedelig, dog meget nyttig. Ja, over til vedlagt bilde. Det er meg og min nynorske venn, Torunn. Det er gøy å høre på når hun prater, som for eksempel da vi kjørte hjem fra sopptur (!) på søndag, utbrøt hun plutselig "sjååå, ein reknboge!" Så driver hun på å misjonerer for nynorsk her. Det er litt vittig. Så er det sykt mange som digger dialekten min, ja, altså, nordnorsk. Er det en ting jeg IKKE fatter... så er det akkurat det. Men uansett, dialekter er morsomt. Det er mange forskjellige dialekter her.

Så hva gjør vi egenlig om dagene her? Jo, det skal jeg fortelle deg. Vi drikker te og spiller kort. Vi synger og jammer. Vi spiser og går til Ica. Vi leser bøker og aviser. Vi vasker klær og plukker lo av klærne etterpå. Vi har møtepunkt og nyttig undervisning. Ja, jeg kan jo fortelle dere om timeplanen min! (Jeg vet ikke hva som er relevant for dere, plz tell meh). Okei:

Mandag: Besifring Piano, Musikkterapi, Vokalgruppe, Allmøte, Musikkteori
Tirsdag: Vasking (yup, første time består av rengjøring), Hørelære, Gospelkor, Vokalgruppeinterpretasjon.
Onsdag: Hørelære, Lesetime, Interpretasjon, Konsert
Torsdag: Hørelære, Hovedinstrument sang
Fredag: Vasking, Vokalgruppe, Skolekor, Verdibørsen

Nå kunne jeg gredd ut om hvert enkelt fag, men det gidder jeg ikke. Foreslår at dere går inn på hjemmesiden til Viken Folkehøgskole og leser litt selv. Nå skal jeg spise en økologisk banan og rydde litt på rommet mitt. Så skal jeg finne meg et rom med piano og øøøøøve. For første gang i mitt liv er det faktisk trivelige lekser. Som: "syng på denne sangen til neste gang", eller "øv på disse akkordene".

Jeg er glad.
..og ja!! Det er 3 forskjellige internat her; det nyeste, det nest nyeste og det gamleste. Jeg bor på det gamleste. I går hadde vi internatmøte. AND GUESS WHAT, ved en tilfeldighet fant jeg ut at det faktisk er hele to (!) gutter (!!) som liker Paramore her! Det er helt fantastisk! Hjertet mitt hoppet 17 ganger ekstra i sekundet da en begynte å fortelle om at "ja, jeg kan jo Hallelujah på gitar, men Decode er ganske fet, da", og han andre begynte med "ja, men That`s what you get er jo ganske fengende da!" Så vi konkluderte med at vi skal starte et husband som synger (blant annet) Paramore. JEG ER SÅ KLAR. JEG ER SÅÅÅ KLAR.

Tror dere jeg har det bra her?

Hi, I`m Jonathan from Spotify!

Venner, jeg skulle bare si at jeg lever. I absolutt beste velgående.
Dette er nok det beste valget jeg har gjort i hele mitt liv. Ahhhh.
Vanskelig å uttrykke hvor utrolig nydelig alt og alle er på Viken,

men det føles komplett.
ilu

Kräm

jag vill ha din ryggrad här
fäst den i mig
jag är alltid tryggast när
du är en liten bit ifrån
en rörelse i ögonvrån

..men så nära får ingen gå.

Hallo

Da var Parken '09 vel overstått. Jeg har vondt i hele kroppen, HULL i den nye tightsen min, nye musikalske innslag i min vakre lille hjerne, og en rett og slett fantastisk helg å se tilbake til. Alt var bare.. bra. Genialt. Fantastisk. Jeg elsker dette. Høydepunkter? Kråkesølv, N.E.R.D., Manna, BigBang, Röyksopp, The Hives, Manic Street Preachers (som jeg overhodet ikke hadde noen forventninger til, men som viste seg å være fantastisk). Dessuten var det sabla mange bra band på scene 2 (altså ikkje hovudscenen, dakar), men, jeg fikk ikke med meg hvem som spilte hva lol. Bortsett fra Kråkesølv og Manna, dåe. Jeg dro en del på vandring alene, og er litt overrasket over at jeg fortsatt lever. Hvor kom alle disse menneskene fra? Og HVORDAN fikk jeg råd til så mange ØLBONGER? Det er FOR lett å bare.. "ei øl. enda ei øl. ja få ei øl. ei øl, ja."


Fredag var det pent vær, og vi drakk øl i solnedgang! ..men lørdag kunne vi bare gi opp å even try to look good. D:


N.E.R.D. var sånn.. "JUMP, JUMP", og det funka som bare pokker. Du vet når du føler sånn at alt bare er komplett, og at du ikke trenger noenting annet i hele verden? Du har det rett og slett braa? Slik følte jeg det da. Og under Röyksopp, desidert en opplevelse jeg kan leve på lenge. Samme med BigBang, haha, det regna som faaanden da de spilte. Men likevel syngte vi til ajlle sangene, og stemningen var absolutt på topp.

Og, ja: fordeler med å være 160 cm "høy":
1. Det er lett som en lek å snike seg fram til scenen under festivaler.
2. -- se nr. 1

Rolig

Okei, så da kommer jeg meg mest sannsynligvis avgårde til Oslo med eit flygande fly 10:40 tirsdagsmorgen. Ombooking er en fin ting. Ellers evakuerte jeg og familien min fra dalen vår i går natt. Siden de driver å sprenger ned fjell (uhm) og de dermed sperrer veien ut til sivilisasjon, ble vi ikke lovet å slippe gjennom på morningen. Så da måtte vi bare kjøre ned i natt. Det passet liksom ikke helt å være innesperret i dalen når mamma&stepappa skulle med et fly til sydenland og Linur skulle tilbake til Haugiz. Så, ja - vi evakuerte lol.







I dag har jeg og Martur og Bruno vært i Bodø og kjøpt Parkenklær, Parkenstøvler, fikset Parkenarmbånd, og ellers fått unnagjort litt generell råning. Nå sitter jeg i Sulis, lytter til Billy Talent, og venter på at Elisabeth skal komme og pick meh up. Da skal vi på Coopen og handle food, og så skal vi mekke taco sammen med andre mennesker. I'm lookin' forward to it, dette er faktisk NEST siste kveld i Sulitjelma, siden helga blir tilbrunget i Bodø. Gjør meg egentlig ingenting.





Apropos Billy Talent; jeg trodde kanskje denne forelskelsen skulle gi seg, BUTNOO. Jeg kan faktisk ikke lytte til Paramore (omg), fordi jeg goez like "what hvor er ropingen". Så. Ja. Addicted, hva litt, ja, jeg tror det.

I`m insane, it`s your fault

Jeg har INGENTING på stell. INGENTING.
..absolutt INGENTING.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Plutselig innså jeg at jeg skal flytte, og at alt skulle krasje med denne "plutselige" hendelsen. I tillegg har jeg STYGGE følelser for enkelt(e) menneske(r), som egentlig er gode, men som akkurat i dette tidsrommet rett og slett blir mindre gode. Lol.

Nedenfor har jeg illustrert innsiden av hodet mitt. Nå skal jeg gå og dø (sove, dog jeg helt sikkert drømmer at jeg dør............) litt.

Er det dette som kalles.. stress?

Forgive me father, why should'ya bother

Jeg er endelig lykkelig, eller overlykkelig, eier av alle tre albumene til Billy Talent. Fy fela, nesten så det skulle vært begrenset med hvor gode tekster et band faktisk får lov til å skrive. So anyway, jeg fikk disse albumene i postkassa mi på fredag, og siden mursteinen min har gått inn i en evig dvale hadde jeg altså ikke anledning til å overføre disse til my beloved iPod. Problemstillingen da var det at lørdagen skulle vi på familietur til Sverige, og jeg så ikke helt for meg hvordan det å sitte i en bil i søttiåttetusentimer uten å få greie på historien til Billy Talent ville ende. Løsningen på denne problemstillingen ble altså.. kremt, vel, vet ikke om dere husker disse såkalte "discman'"? Anyroad, det har jeg aktivt brukt. Hele helga. Jeg ble litt flau. Men uansett, jeg er hervet forelsket. I et band. MY LOVELIFE IS AMAZING.









(Trykk på bildet for å høre første sporet på det første albumet deres. JUST DO IT.)

Jimmy spiser verden

Kill.

Funny how I'm nervous still.
I've always been the easy kill, I guess I'll always be.

Oh god, please don't tell me this has been in vain
I need answers for all of the waiting I've done means
You kill me, you've got some nerve, but can't face your mistakes
I know what I should do but I just can't turn away

Tell me, just what has it ever meant?

I can't help it baby, this is who I am
Sorry, but I can't just go turn off how I feel
You kill me, you build me up, but just to watch me break
I know what I should do but I just can't walk away



Lol, jeg har ikke hørt denne sangen på flere år, så, plutselig skulle den bare dukke opp og rive opp minner fra fortiden. Okei, hørtes meget dramatisk opp. Neida. Joda. Neida. Men teksten treffer like bra nå som den gjorde da. Håper dere avser noen minutter til å lytte til den.

heeeheeey,heeheeeey. :<

Selvfølgelig

Edward Cullen: That's what you dream about? Being a monster?
Isabella Swan: I dream about being with you forever.

Når man ser Twilight er man nødt til å bli emosjonell og komme i et "oh-my-god-that's-sooo-cute" humør.

Så nå skal jeg se Twilight.
På gjenhør.

I never had the nerve to ask, has my moment come and passed?

Jag nöjer mig med tystnad

Så, endelig, ennnndeeeeliiiiiiggggg er tydligvis ferietidene på jobb over, og jeg går tilbake til å jobbe tre timer, sånn, fire dager i uka. Og det gjør meg absolutt ingenting. Jeg er så forbanna leiii, og skuldrene og korsryggen dør sakte men sikkert ut. Lol, jeg er bare what, atten år, og likevel har jeg noen ganger så vondt i skuldrene at jeg må felle en liten tåre. MEN EG KLAGAR IKKJE. Dog gruer jeg meg til Amfi har nattåpent på torsdag. Pokker.

Dagene ruller over skjermen mens jeg befinner meg tilbake i dalen min. Etter en hel sommer på Fauske har jeg blitt ganske så emo, og det å endelig kunne få være sammen med Ruby og mamma hver dag er meget fantastisk. I tillegg kan jeg endelig dra på nattvandring (just like old days) når jeg ikke har bedre å gjøre, og begynne å få bittelitt kontroll over ting før jeg flytter. Ah, ja, som faktisk bare er fjorten dager til akkurat nuh. Før jeg flytter har jeg en del ting jeg må få unnagjort, da;

1. Betale en regning jeg har liggende på jobb. Uhm.
2. Dra på Parkenfestivalen.................................................................... : D

Tror jeg overlever dette, altså.
Givende innlegg. ilu

PS: Som tidligere nevnt pleier jeg sånn ca. aldri å fullføre noe. En film blir som regel for langtekkelig og ikke verdt å avse tid til å fullføre, MEN, lately har jeg faktisk sett hele FIRE filmer. Dette innså jeg da jeg gikk tur med Ruby og lyttet til Motion City Soundtrack, and I was like: ":oooooooooo OMG, jeg har totally sett fire filmer", så følte jeg meg litt rar. Vet ikke helt om alle disse filmene kan kategoriseres som filmer (EHEMMMBEATE), men disse er altså de jeg har sett: High School Musical, Lizzie McGuire - The Movie, Billy Elliot og Le fabuleux destin d'Amélie Poulain. Jeg vil gjerne forsvare megselv med å understreke at de to sistnevnte filmene eier jeg faktisk (!) på DVD, men at de tilfeldigvis dukket opp på televisjonen på et perfekt tidspunkt. De to førstnevnte.....vel, jeg lik--HEIHEIHEI, vent senga ropte på meg

POKKER

Så gjorde jeg det igjen - drømte at jeg døde. MEN HEY, dere døde også. Det var nemlig jordas undergang, hele verden bare raste sammen, det var flom, og vi (jeg og dere) måtte svømme for å overleve. Noe vi ikke gjorde, siden alle bygningene bare raste over oss.

Nå skal jeg sove igjen.
GOD natt.

PS: Det komiske er at mens jeg prøver å tiltrekke meg oppmerksomhet fra mamma ved å fortelle disse FANTASTISKE drømmene mine, får storesøsteren min mer oppmerksomhet. Fordi hun drømte at hun hadde to kviser på haken, og den ene var større enn den andre.

PPS: Herregud, si "ØLBONGARRR" høyt for deg selv. Med skikkelig "ARRR" på slutten. ØLBONGARRRR. Hahaha. Ordet har så absolutt underholdt meg i hele dag. "Eg vil kjøpe ølbongarrrrrrr". :D Selger du ølbongar til meg, skal eg så absolutt kjøpe det. Arrrrr.

Grrr. G'niteythennn.
..ølbongarrr