The greatest fall of all time

Jeg var så ufattelig motivert da jeg ble vekt i morges av at Ruby bombaderte rommet mitt enda mer enn hva det allerede er for å vise sin kjærlighet til meg, og tenkte "dette - dette er dagen for å gjøre unna alle lekser". Nå har jeg vært våken i 12 timer og ikke gjort en dritt.

Lørdagens opptreden var vellykket. Det var gøy, vi sang bra, brukte rytmeinstrumenter på best mulig måte som et rytmeinstrument kan bli brukt, og kom på "den mest solide andre plassen" noen kan komme på. Jeg er så glad for at jeg er blitt mer trygg på scenen enn hva jeg har vært tidligere, og at det faktisk er et innslag av lykke - ikke bare nervøsitet - som slår meg når jeg står der med mikrofonen i hånden. Jeg elsker musikk. Etter jobb kjørte jeg til Sulis, og prøvde å få ned nervene til mamma ved å snakke om ting som jeg vet mamma liker å snakke om. Som for eksempel Ruby. Eller barnehager. Uansett, jeg gjorde ingenting i går heller. Drakk litt vin bare sammen med Elisabeth, og lastet ned musikk. Ramlet pluselig over Matchbook Romance sin sang The greatest fall of all time, og jeg sier bare. Det er sprøtt at etter så mange år så får jeg enda en fuckings klump i halsen når jeg hører den ufattelig treffende teksten. Utdrag:
You pick me apart while I search for witty things to say in my defense: "You'll never amount to anything anyway". Don't press your luck, don't press your luck. ... And rest assured I'm moving on. I miss you less, with each day you're gone.
Dritt at enkelte minner blir brent fast. SNÆR FØRREVI.

Anyway, noen som har tips til hva jeg kan skrive på russekortet mitt? Jeg har liksom ikke stresset med de russegreiene. Til jeg fant ut at det faktisk finnes en frist for bestillinger. Nå må jeg lese litt på norskframføringa jeg har i morgen tidlig. Wish me luck <3