Hallo

Da var Parken '09 vel overstått. Jeg har vondt i hele kroppen, HULL i den nye tightsen min, nye musikalske innslag i min vakre lille hjerne, og en rett og slett fantastisk helg å se tilbake til. Alt var bare.. bra. Genialt. Fantastisk. Jeg elsker dette. Høydepunkter? Kråkesølv, N.E.R.D., Manna, BigBang, Röyksopp, The Hives, Manic Street Preachers (som jeg overhodet ikke hadde noen forventninger til, men som viste seg å være fantastisk). Dessuten var det sabla mange bra band på scene 2 (altså ikkje hovudscenen, dakar), men, jeg fikk ikke med meg hvem som spilte hva lol. Bortsett fra Kråkesølv og Manna, dåe. Jeg dro en del på vandring alene, og er litt overrasket over at jeg fortsatt lever. Hvor kom alle disse menneskene fra? Og HVORDAN fikk jeg råd til så mange ØLBONGER? Det er FOR lett å bare.. "ei øl. enda ei øl. ja få ei øl. ei øl, ja."


Fredag var det pent vær, og vi drakk øl i solnedgang! ..men lørdag kunne vi bare gi opp å even try to look good. D:


N.E.R.D. var sånn.. "JUMP, JUMP", og det funka som bare pokker. Du vet når du føler sånn at alt bare er komplett, og at du ikke trenger noenting annet i hele verden? Du har det rett og slett braa? Slik følte jeg det da. Og under Röyksopp, desidert en opplevelse jeg kan leve på lenge. Samme med BigBang, haha, det regna som faaanden da de spilte. Men likevel syngte vi til ajlle sangene, og stemningen var absolutt på topp.

Og, ja: fordeler med å være 160 cm "høy":
1. Det er lett som en lek å snike seg fram til scenen under festivaler.
2. -- se nr. 1