lllllllllllllllllllllllife

Dagen i dag:

1. Jeg glemte Twilightboken min, aka den kjæreste eiendelen jeg har atm, igjen på skolen. Dermed har jeg vært særdeles emosjonell i hele dag, siden jeg ikke får vite hva som skjer videre før i morgen. Hvis den enda ligger på skolen en plass i morgen.

2. Combined with this sadness, så forlater Stine meg i morgen - for London. London. London. Det er ikke som Melissa som bor i Tromsø, det er London. Det er ikke en gang i vårt land, og det suger. Jeg tror det kommer til å gjøre vondt til tider, når den eneste virkelige bestevennen du har bor så langt unna deg. Både jeg og Stine trøster oss med tanken på at jeg faktisk kommer til London om en måndes tid bare. Det er betryggende - at jeg kan skjekke hvordan vertsfamilien hennes er, hvordan hun bor, og ikke minst hvordan skolen hennes er. Hvis hun er heldig, så har hun også klart å fått seg en venn eller to innen den tid. Det skal vel egentlig godt gjøres og ikke få det. Forøvrig: Det Stine skal gjøre er å studere engelsk i London. 35 timer i uken på skole via språkreisebyrået EF. Det er helt fantastisk at hun faktisk gjør det, jeg beundrer henne virkelig! Som hun har jobbet for å tjene penger til den reisen, det viser virkelig bare hvor inderlig hun faktisk ønsket det. Desuten så vet jeg at det hun gjør nå blir relevant for hva hun gjør videre.

3. På toppen av disse to begivenhetene, så forlater også søstrene mine meg i morgen. Tilbake til Haugesund. Tilbake til en veldig fin by, men som det faktisk er umulig å besøke!! BAH! Det vil med andre ord si at.. de tre menneskene jeg har nærmest til meg, og som jeg faktisk har hatt fysisk nærmest meg gjennom hele livet, foooorlaaateeer meg. Toppen av kransekaka hadde vært om Natalie også skulle flytte nå. Da hadde jeg antageligvis lagt meg selv inn.

Planen for i morgen er:

Dra på skolen - finne boken min (og matboksen min som var sammen med den.....) - peise på Twilight OST på iPoden - leseleselese - knøvle meg gjennom resten av skoledagen - dra hjem - se Juno og spise iskrem.

Jeg kommer nok til å felle en del tårer, og da er det godt å se den beste filmen i hele verden og leke amerikaner. Kan man døyve en sorg på noen bedre måte?