Nå går veien videre

Etter en uke som har gått superfort unna, er det endelig helg. Jeg hadde utrolig nok fri i går, og for en gangs skyld kunne jeg dra rett hjem etter skolen, dusje, for å så gjøre INGENTING. Det føltes utrolig bra, det skal dere vite. Selv om dere kanskje alle uansett har fått den glitrende helgefølelsen hittil.

Jeg har tidligere nevnt at jeg hadde søkt på folkehøgskole, Bakketun. Denne har jeg blitt tilbydt plass ved, men nå begynner jeg faktisk å være usikker på om jeg skal ta et år på folkehøgskole. Det frister å begynne rett på en utdanning, men så er det jo det å finne ut hvilken.. Lærer er noe jeg trekkes utrolig mye mot, men så går problemstillingen over til å starte rett på musikklærerutdanning, eller allmennlærerutdanning. Den eneste tingen jeg er 99% sikker på er at jeg skal undervise på videregående, eller kanskje under nødstilfeller på ungdomskole. Tror ikke tålmodigheten min strekker lengre ned en dit.

Det har faktisk slått meg at valget jeg tar innen april avgjør resten av livet mitt. Vil jeg være en person som står i et klasserom dag ut og dag inn? Er det mulig å realisere den drømmen som ethvert menneske innerst inne har om å reise vekk, oppleve mer enn mulig, og leve av drømmeyrket? Drømmeyrket for meg har alltid vært å kunne leve av musikk. Men på samme tid så elsker jeg å kommunisere med mennesker, formidle problemstillinger (ikke vanskelige problemstillinger da - problemstillinger jeg kan gi en løsning på), og gjøre det jeg er flink til.

MEN JEG VET IKKE HVA JEG ER FLINK TIL.

Det er vanskelig som attenåring å finne ut hva du skal gjøre når du er femogtredve. Og ja - svarfristen på folkehøgskolen er på mandag.