kroppen gikk på overtid, etter henging med dype samtaler til morgenkvisten. natt etter natt. så, siste natta så vi soloppgangen over mjøsa mens vi satt på det grønne gresset. ingen sa noe. vi bare satt der. noen timer etterpå tok vi farvell, og fløy til hver vår kant av landet. jeg blir trist av å tenke på det. det var en svært merkelig, trist og fin dag.
det er bare grått og kjedelig vel hjemme. ingen er tilstede, og livet utenfor bobla krasjer så totalt med den sinnstemningen jeg har levd i. jeg har ingenting å fylle hverdagen med. ruby kommer til å få så sykt mange gåturer framover, før jeg begynner sommerjobbingen.
akk.
savn, tårer, takknemlighet.
jeg skulle ønske alle var her akkurat nå.
<3
2 comments:
en soloppgang, og så var det over.
</3
:'(
Post a Comment